fredag, februar 10, 2006
jeg hater dypt og inderlig...
Tja…..vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive,
hei er vel en begynnelse…
god dag, er en sterk overdrivelse!!!
I går strømmet det inn dårligere og dårligere nyheter,
akkurat nå syns jeg vel alt er dritt, og noen skal få betale for den dritten!!!!!!!
Jeg har vel vært gjennom de fleste faser i denne sorgen, alt er meningsløst, tomt og trist.
I går dukket det en helt ny følelse opp, HAT!!!!
Jeg hater Sykehuset Buskerud akkurat nå,
akkurat nå kunne jeg tenke meg å skade visse personer,
og da snakker jeg om virkelig å skade noen, de skulle hvertfall vist hvem jeg var før jeg var ferdig med dem!!!
I går mens mamma satt alene hjemme, fikk hun beskjeden fra sykehuset,
hvis ikke pappa hadde blitt sendt ut fra sykehuset 3 dager før han døde,
eller at de hadde giddi å tatt en blodprøve av han, da hadde pappa levd i dag!!!
Dette har blitt en intern sak på sykehuset,
men det kan jeg love dem,
at hvis de tror at dette bare er en intern sak, da tar de grundig feil!!!
Dette sykehuset skal rævkjøres,
nå er grensen nådd og trampa jævlig langt over,
nå er det snakk om å fordele skyld og den skylda skal svi, de har DREPT pappan min!!!!!
Om ikke mamma var knust fra før, så har de virkelig klart å knuse henne til støv nå!!!
Nå har jeg en mamma som er helt ødelagt, som sitter og ser tomt ut i luften,
hun har mistet livsledsageren sin, pga elendig sykehusarbeid, bitterheten, sinnet og hatet er ubeskrivelig!!!
Jeg trodde ikke kvelden kunne bli værre…..men da måtte jeg tro om igjen….
Med en ned dopa mamma i bilen, på vei for å levere henne til eldste broren min, som skulle passe på henne i natt,
kom telefonen som jeg hadde fryktet!!!
Liz, søstera til Jørn, hadde blitt overflyttet til intensiven,
tilstanden var stabil men kritisk,
ordene sang i hodet på meg, de samme ordene fikk jeg for snart 3 uker siden.
Da var det bare å reise på sykehuset på nytt, ta heisen opp i 5. etasje,
jeg kjente kvalmen langt opp i munnen da jeg kom ut av heisen, og så pårørende rommet.
Det hele toppet seg da jeg så legen som hadde ansvaret for Liz,
legen som kom inn og ga oss beskjed at nå var pappa død, det var rett før jeg kastet opp!!!
Nå etter å ha sitti en natt på sykehuset og våka over henne,
er tilstanden fortsatt den sammen, kritisk men stabil.
Er det mulig at vi må miste en til, kan vi ikke få slippe???
jeg klarer snart ikke å ta i mot mer, hvor er det positive i livet???
Hva er meningen med livet???
Håper dere andre får en fin helg, tviler på at vi får en!!!
Klem Anja
hei er vel en begynnelse…
god dag, er en sterk overdrivelse!!!
I går strømmet det inn dårligere og dårligere nyheter,
akkurat nå syns jeg vel alt er dritt, og noen skal få betale for den dritten!!!!!!!
Jeg har vel vært gjennom de fleste faser i denne sorgen, alt er meningsløst, tomt og trist.
I går dukket det en helt ny følelse opp, HAT!!!!
Jeg hater Sykehuset Buskerud akkurat nå,
akkurat nå kunne jeg tenke meg å skade visse personer,
og da snakker jeg om virkelig å skade noen, de skulle hvertfall vist hvem jeg var før jeg var ferdig med dem!!!
I går mens mamma satt alene hjemme, fikk hun beskjeden fra sykehuset,
hvis ikke pappa hadde blitt sendt ut fra sykehuset 3 dager før han døde,
eller at de hadde giddi å tatt en blodprøve av han, da hadde pappa levd i dag!!!
Dette har blitt en intern sak på sykehuset,
men det kan jeg love dem,
at hvis de tror at dette bare er en intern sak, da tar de grundig feil!!!
Dette sykehuset skal rævkjøres,
nå er grensen nådd og trampa jævlig langt over,
nå er det snakk om å fordele skyld og den skylda skal svi, de har DREPT pappan min!!!!!
Om ikke mamma var knust fra før, så har de virkelig klart å knuse henne til støv nå!!!
Nå har jeg en mamma som er helt ødelagt, som sitter og ser tomt ut i luften,
hun har mistet livsledsageren sin, pga elendig sykehusarbeid, bitterheten, sinnet og hatet er ubeskrivelig!!!
Jeg trodde ikke kvelden kunne bli værre…..men da måtte jeg tro om igjen….
Med en ned dopa mamma i bilen, på vei for å levere henne til eldste broren min, som skulle passe på henne i natt,
kom telefonen som jeg hadde fryktet!!!
Liz, søstera til Jørn, hadde blitt overflyttet til intensiven,
tilstanden var stabil men kritisk,
ordene sang i hodet på meg, de samme ordene fikk jeg for snart 3 uker siden.
Da var det bare å reise på sykehuset på nytt, ta heisen opp i 5. etasje,
jeg kjente kvalmen langt opp i munnen da jeg kom ut av heisen, og så pårørende rommet.
Det hele toppet seg da jeg så legen som hadde ansvaret for Liz,
legen som kom inn og ga oss beskjed at nå var pappa død, det var rett før jeg kastet opp!!!
Nå etter å ha sitti en natt på sykehuset og våka over henne,
er tilstanden fortsatt den sammen, kritisk men stabil.
Er det mulig at vi må miste en til, kan vi ikke få slippe???
jeg klarer snart ikke å ta i mot mer, hvor er det positive i livet???
Hva er meningen med livet???
Håper dere andre får en fin helg, tviler på at vi får en!!!
Klem Anja
Comments:
<< Home
Fy faen jeg skjønner veldig godt hatet ditt,jeg hadde også hatet viss jeg hadde fått en sånn beskjed!
Sissel
Sissel
Jeg har bare en tong å si om detta sykehuset. De skal få svi. Det er en ting å få beskjed om at pappa var død, men når mamma får beskjed om at han kunne ha levd bare de hadde gjort jobben sin. Da er faen meg alle grenser forlengst pasert. Nå hadde jeg begynt å fungere litt, er fortsatt tom men hadde kommet meg såpass at jeg hadde begynt å se litt fremover, legge litt planer. Så får jeg en telefon fra mamma, en helt knust mamma. Og så kunne jeg ikke være der for henne, bare prate med henne mens jeg samtidig fikk tak i mine søsken sånn st de kunne ta seg av henne. Jeg prøver å ikke banne om sverte i nærheten av ungene, men da ble jeg så forbanna at jeg ikke klarte å la være. Jeg er så inni hælvete forbanna at hadde jeg hatt tilgang til den legen som skrev han ut så hadde han ikke vært til å kjenne igjen.
Nå så skulle egentlig vi starta på jobben med å få mamma til å fungere igjen, og så får vi den beskjeden. Det hjelper ikke på sorgen. Jeg er tilbake til starten igjen. Jeg hadde egentlig håpet at det ikke var det som ville blie tilbakemeldingen, men jeg antok og trodde at det var det som ville bli konklusjonen. DETTA ER FOR JÆVLIG!!!!!!! Noen skal få svi. Jeg veit jeg veit. Vi får han ikke tilbake, men jeg nekter å godta dette. De skal få svi noe helt jævlig. Hadde jeg gjort en så dårlig jobb så hadde jeg fått en skriftlig klage på papirene mine, men jeg hadde ikke tatt livet av noen. Jeg HATER noen, men jeg vet ikke helt hvem det er, jeg hater sykehuset, men samtidig så er det bare en liten del av sykehuset jeg hater. Bare en avdeling, eller dvs. en eller flere leger som ikke har gjort jobben sin, og kanskje en sykepleier eller flere som ikke har sagt i fra. JEG HATER DERE, hvem dere nå enn er.
Det har vært en lang natt. Jeg har ligget våken til utpå morrakvisten. Men jeg har fått sove litt. Det er mer enn jeg tror mamma har gjort. Mange klemmer fra oss her oppe til dere i Drammen og Svelvik.
Brodern.
Nå så skulle egentlig vi starta på jobben med å få mamma til å fungere igjen, og så får vi den beskjeden. Det hjelper ikke på sorgen. Jeg er tilbake til starten igjen. Jeg hadde egentlig håpet at det ikke var det som ville blie tilbakemeldingen, men jeg antok og trodde at det var det som ville bli konklusjonen. DETTA ER FOR JÆVLIG!!!!!!! Noen skal få svi. Jeg veit jeg veit. Vi får han ikke tilbake, men jeg nekter å godta dette. De skal få svi noe helt jævlig. Hadde jeg gjort en så dårlig jobb så hadde jeg fått en skriftlig klage på papirene mine, men jeg hadde ikke tatt livet av noen. Jeg HATER noen, men jeg vet ikke helt hvem det er, jeg hater sykehuset, men samtidig så er det bare en liten del av sykehuset jeg hater. Bare en avdeling, eller dvs. en eller flere leger som ikke har gjort jobben sin, og kanskje en sykepleier eller flere som ikke har sagt i fra. JEG HATER DERE, hvem dere nå enn er.
Det har vært en lang natt. Jeg har ligget våken til utpå morrakvisten. Men jeg har fått sove litt. Det er mer enn jeg tror mamma har gjort. Mange klemmer fra oss her oppe til dere i Drammen og Svelvik.
Brodern.
Herregud blir det aldri slutt på elendigheten for dere,jeg syns så utrolig synd på dere,og jeg skjønner hatet og bitterheten!
Stå på å kjemp sammen nå,Lykke til med Liz...
Tora
Stå på å kjemp sammen nå,Lykke til med Liz...
Tora
Her er jeg! Hva skal jeg gjøre?
Bortsett fra å kysse deg langt inni ræva før du ber meg om å skambanke de skyldige.
Bortsett fra å kysse deg langt inni ræva før du ber meg om å skambanke de skyldige.
Denne saken synes jeg dere som etterlatte skal kjøre rett ut media! Jo fortere jo bedre! Det er ikke noe å kaste bort tiden på! Ta kontakt med TV2 og VG! De vil sette søkelys på saken øyeblikkelig! Dere har ingenting å tape på å gå den veien! Dere har tapt det som er å tape!
Jeg ser ikke hva de har å vinne på det heller. Media bør være absolutt siste utvei i en så tragisk sak. Hvis de opptrer i media, så vil det ligge like mye fokus på de sørgende som på de ansvarlige på sykehuset. Det kan ikke være til noens beste å øke eksponeringen og sorgen på en så tabloid måte. Hvis de klarer å få de ansvarlige til å ta ansvar, og gjerne en økonomisk kompensasjon som svir, så er det ikke så mye mer som kan hjelpe i sorgarbeidet. Jo lenger en slik sak tærer ut, jo lenger vil det ta før de kan begynne med det viktige sorgarbeidet som egentlig burde ha fått startet nå. Sorg er en prosess som tar lang tid, og det at Finns død i tillegg var så unødvendig vil gjøre det ennå vanskeligere å forsone seg med det som har skjedd. Hva tv2 kan gjøre oppi dette som skal hjelpe er det vanskelig å se.
Legg inn en kommentar
<< Home