onsdag, februar 22, 2006
døtre - fedre...
Ja nå ble det faktisk langt på dag før jeg satt meg ned for å skrive,
jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å skrive i dag,
jeg hadde egentlig ikke lyst til å skrive, men nå fikk jeg lyst!!!
Telefonen kimer i eninga her, enten meldinger eller samtaler,
det er så godt å vite at det er så mange som bryr seg om en,
at vi faktisk har utrolig mange venner, som gjerne vil være der for oss!!!
Nå har det jo blitt ekstremt mye,
ikke at det er et uvant fenomen i denne familien,
men vi har aldri opplevd dødsfall i nærfamilie,
følelsen av at folk dør som fluer rundt oss, er vel ikke helt overdrevent nå!!!
Etter bloggen i går så satt jeg igjen med en ”sur” følelse i munnen,
det er ikke helt meg å sutre sånn,
men jeg har fått mye respons, både på bloggen og over telefonen, men i dag kom bekreftelsen jeg virkelig trengte.
Svigermor ringte for å prate, det trenger hun virkelig nå,
sorgen hennes er ufattelig stor,
og det er vel noe alle kan skjønne, det å miste barnet sitt er grusomt!!!
Men jeg skjønner ikke at hun ikke ser min sorg,
hun sa rett ut at det aller værste er å miste et barn, og sånn som jeg tolket det så har jeg det da ikke så ille!!!
Det er merkelig for jeg har det virkelig ille, men det er kanskje bare innbilning det da!!!
Hun spurte om jeg hadde lært meg sangen, og nå svarte jeg faktisk helt ærlig,
NEI, jeg har ikke det, og jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre den heller!!!
Dette protesterte hun selvfølgelig på, jeg klarte jo å synge for min pappa, da måtte jeg klare dette også!!!
Men da skjedde det som jeg virkelig trengte,
svigerfar ble jævlig forbanna i bakgrunnen,
han fulgte tydeligvis med på samtalen vår,
og sa i fra at nå måtte det være slutt, det skulle ikke stilles sånne krav til meg,
klarte jeg det så var det kjempe fint,
men gikk det ikke så var det helt i orden, nå hadde jeg vært i gjennom nok!!!
Det var så godt å høre de ordene, endelig så var det en av dem som skjønte hvordan jeg har det!!!
Svigerfar er mitt oppi den værste sorgen i sitt liv,
han kjemper alt han kan for ikke å bryte sammen, eller for ikke å gråte.
Kanskje det er generasjonen hans som gjør at han ikke vil vise følelsene sine,
eller at han ikke tørr å sørge, fordi han nå må være den sterke!!!
Jeg sa til svigerfar her om dagen, at han ikke må glemme eller gjemme bort sin egen sorg,
men han er så bekymret for svigermor, at jeg tror faktisk at han prøver å være den sterke og tøffe.
Jeg skulle virkelig håpe at han klarte å vise hvor vondt han har det,
han og Liz hadde et så spesielt forhold,
det var alltid han Liz ville ha hjelp av, prate med, ha med seg og ha ved sin side.
Liz elsket pappan sin høyere enn noe annet,
og da har pappan lov å sørge over sin lille jente, som han elsket så høyt!!!
Ha en fin dag.
Klem fra Anja
jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å skrive i dag,
jeg hadde egentlig ikke lyst til å skrive, men nå fikk jeg lyst!!!
Telefonen kimer i eninga her, enten meldinger eller samtaler,
det er så godt å vite at det er så mange som bryr seg om en,
at vi faktisk har utrolig mange venner, som gjerne vil være der for oss!!!
Nå har det jo blitt ekstremt mye,
ikke at det er et uvant fenomen i denne familien,
men vi har aldri opplevd dødsfall i nærfamilie,
følelsen av at folk dør som fluer rundt oss, er vel ikke helt overdrevent nå!!!
Etter bloggen i går så satt jeg igjen med en ”sur” følelse i munnen,
det er ikke helt meg å sutre sånn,
men jeg har fått mye respons, både på bloggen og over telefonen, men i dag kom bekreftelsen jeg virkelig trengte.
Svigermor ringte for å prate, det trenger hun virkelig nå,
sorgen hennes er ufattelig stor,
og det er vel noe alle kan skjønne, det å miste barnet sitt er grusomt!!!
Men jeg skjønner ikke at hun ikke ser min sorg,
hun sa rett ut at det aller værste er å miste et barn, og sånn som jeg tolket det så har jeg det da ikke så ille!!!
Det er merkelig for jeg har det virkelig ille, men det er kanskje bare innbilning det da!!!
Hun spurte om jeg hadde lært meg sangen, og nå svarte jeg faktisk helt ærlig,
NEI, jeg har ikke det, og jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre den heller!!!
Dette protesterte hun selvfølgelig på, jeg klarte jo å synge for min pappa, da måtte jeg klare dette også!!!
Men da skjedde det som jeg virkelig trengte,
svigerfar ble jævlig forbanna i bakgrunnen,
han fulgte tydeligvis med på samtalen vår,
og sa i fra at nå måtte det være slutt, det skulle ikke stilles sånne krav til meg,
klarte jeg det så var det kjempe fint,
men gikk det ikke så var det helt i orden, nå hadde jeg vært i gjennom nok!!!
Det var så godt å høre de ordene, endelig så var det en av dem som skjønte hvordan jeg har det!!!
Svigerfar er mitt oppi den værste sorgen i sitt liv,
han kjemper alt han kan for ikke å bryte sammen, eller for ikke å gråte.
Kanskje det er generasjonen hans som gjør at han ikke vil vise følelsene sine,
eller at han ikke tørr å sørge, fordi han nå må være den sterke!!!
Jeg sa til svigerfar her om dagen, at han ikke må glemme eller gjemme bort sin egen sorg,
men han er så bekymret for svigermor, at jeg tror faktisk at han prøver å være den sterke og tøffe.
Jeg skulle virkelig håpe at han klarte å vise hvor vondt han har det,
han og Liz hadde et så spesielt forhold,
det var alltid han Liz ville ha hjelp av, prate med, ha med seg og ha ved sin side.
Liz elsket pappan sin høyere enn noe annet,
og da har pappan lov å sørge over sin lille jente, som han elsket så høyt!!!
Ha en fin dag.
Klem fra Anja
Comments:
<< Home
Hei
Jeg synes utrolig synd på deg,du må si hva du mener til svigermoren din,hun tråkker jo på deg! Ta igjen og si din mening!
Vegard
Jeg synes utrolig synd på deg,du må si hva du mener til svigermoren din,hun tråkker jo på deg! Ta igjen og si din mening!
Vegard
# posted by 
: 2:24 p.m.
: 2:24 p.m.
Dauer som fluer rundt dere? Håper ikke det, når jeg tenker på hvordan fluene hjemme hos meg avgår ved døden......
Nei fy &%#¤, jeg er bare så blånn i blandt. he he he. men galgenhumor..... osv osv. Du kjenner meg. For godt?
Vi er dømt til å være venner for evig- du vet for mye om meg....
Legg inn en kommentar
Nei fy &%#¤, jeg er bare så blånn i blandt. he he he. men galgenhumor..... osv osv. Du kjenner meg. For godt?
Vi er dømt til å være venner for evig- du vet for mye om meg....
# posted by : 8:26 p.m.
: 8:26 p.m. << Home
