tirsdag, januar 24, 2006
vonde dager...
Hei, det er tirsdags morgen og ungane er sendt på skolen.
Jeg hadde ikke tenkt å skrive noen ting i dag, det er så få ord igjen inni meg,
jeg føler meg så ufattelig tom, ordene og følelsene mine er i totalt kaos.
Alt går så fryktelig fort om dagen,
det eneste jeg vil er å våkne opp, og finne ut at dette er verdens værste mareritt.
Men rundt meg suser livet videre, det er utrolig mye som forventes av deg,
alt er i totalt kaos, men du må allikevel ordne ting,
familie og venner skal informeres, begravelse skal ordnes.
Det er utrolig hvor mye man må ta stilling til, mens man bare har lyst til å skrike høyt!!!
I går var vi i møte med begravelsesbyrået,
de skulle ha masse info om pappa og oss nærmeste,
mange spørsmål, som er utrolig vanskelig å svare på.
Hvordan kiste vil dere ha?
Jeg hører mammas svake sorgfulle stemme ved siden av meg,
”jeg vil ikke ha noen kiste”!!!
Selvfølgelig har ikke vi tenkt på sånne spørsmål,
vi vil da ikke ha noen kiste, vi vil ha vår elskede pappa og mann tilbake, men vi vet jo at det er umulig.
Men oppi alt det tragiske, der vi sitter å skal ta stilling til kiste, sanger, blomster m.m.
så kommer spørsmålet som faktisk får alle til først å begynne å trekke på smilebåndet, fnise forsiktig og så skratt le.
Er det noe spesielt dere vil at Finn skal begraves i?
Det er stille rundt bordet, alle ser ut som de mest har lyst til å hyl grine,
når det plutselig detter ut av munnen min… grilldressen hans!!!
Jeg hørte på broren min Frode sin stemme at han var sjokka over forslaget,
”du kødder nå Anja”, men jeg viste ikke om jeg kødda,
eldste broren min Roy-Ove utbryter, ”og med de svarte skoa”,
mamma ser fra den ene til den andre,
”mokasinene og den korterma skjorta med lomma på brystet” utbryter hun,
litt små fnising går over i skikkelig latter, og for en stund så glemmer vi det vonde.
Det var utrolig godt,
og er det en ting pappa ville ha hatt på seg så må det være disse klærne, han elsket å traske rundt i dem.
Etter hvert som det idiotiske forslaget fikk synke,
så sto det helt klart for oss alle, ja selvfølgelig skal pappa få ha på seg disse klærne!!!
Vi kom oss gjennom nok en dag uten pappa,
tårene renner fortsatt i fri flyt, sorgen er fortsatt like vond,
men vi har utrolig mange herlige, gode og morsomme minner.
Og disse skal vi etter hvert ta frem og kose oss med, vi må bare få mer tid på oss,
det er utrolig vanskelig for en pappa jente, å prøve å tenke at livet skal fortsette uten pappa!!!
Men en ting har jeg bestemt meg for, det kommer til å bli jævlig vanskelig,
men jeg skal synge for pappan min,
er det en ting han alltid har elsket,
så var det når jeg sang kjærlighetsvisa for han og mamma,
den skal han få, selv hvor vanskelig det blir,
og jeg tror han vil høre meg, og sette umåtelig pris på det.
Han er min pappa, og da må det bli jeg som skal synge for han!!!!
Jeg vil takke for utrolig hjelp og støtte denne tiden,
en spesiell takk til Eirin som er her å ”passer” på meg om dagen,
og som hadde ryddet og vasket huset vårt, når jeg kom hjem fra møtet i går.
Ha en fin dag.
Klem fra Anja
Jeg hadde ikke tenkt å skrive noen ting i dag, det er så få ord igjen inni meg,
jeg føler meg så ufattelig tom, ordene og følelsene mine er i totalt kaos.
Alt går så fryktelig fort om dagen,
det eneste jeg vil er å våkne opp, og finne ut at dette er verdens værste mareritt.
Men rundt meg suser livet videre, det er utrolig mye som forventes av deg,
alt er i totalt kaos, men du må allikevel ordne ting,
familie og venner skal informeres, begravelse skal ordnes.
Det er utrolig hvor mye man må ta stilling til, mens man bare har lyst til å skrike høyt!!!
I går var vi i møte med begravelsesbyrået,
de skulle ha masse info om pappa og oss nærmeste,
mange spørsmål, som er utrolig vanskelig å svare på.
Hvordan kiste vil dere ha?
Jeg hører mammas svake sorgfulle stemme ved siden av meg,
”jeg vil ikke ha noen kiste”!!!
Selvfølgelig har ikke vi tenkt på sånne spørsmål,
vi vil da ikke ha noen kiste, vi vil ha vår elskede pappa og mann tilbake, men vi vet jo at det er umulig.
Men oppi alt det tragiske, der vi sitter å skal ta stilling til kiste, sanger, blomster m.m.
så kommer spørsmålet som faktisk får alle til først å begynne å trekke på smilebåndet, fnise forsiktig og så skratt le.
Er det noe spesielt dere vil at Finn skal begraves i?
Det er stille rundt bordet, alle ser ut som de mest har lyst til å hyl grine,
når det plutselig detter ut av munnen min… grilldressen hans!!!
Jeg hørte på broren min Frode sin stemme at han var sjokka over forslaget,
”du kødder nå Anja”, men jeg viste ikke om jeg kødda,
eldste broren min Roy-Ove utbryter, ”og med de svarte skoa”,
mamma ser fra den ene til den andre,
”mokasinene og den korterma skjorta med lomma på brystet” utbryter hun,
litt små fnising går over i skikkelig latter, og for en stund så glemmer vi det vonde.
Det var utrolig godt,
og er det en ting pappa ville ha hatt på seg så må det være disse klærne, han elsket å traske rundt i dem.
Etter hvert som det idiotiske forslaget fikk synke,
så sto det helt klart for oss alle, ja selvfølgelig skal pappa få ha på seg disse klærne!!!
Vi kom oss gjennom nok en dag uten pappa,
tårene renner fortsatt i fri flyt, sorgen er fortsatt like vond,
men vi har utrolig mange herlige, gode og morsomme minner.
Og disse skal vi etter hvert ta frem og kose oss med, vi må bare få mer tid på oss,
det er utrolig vanskelig for en pappa jente, å prøve å tenke at livet skal fortsette uten pappa!!!
Men en ting har jeg bestemt meg for, det kommer til å bli jævlig vanskelig,
men jeg skal synge for pappan min,
er det en ting han alltid har elsket,
så var det når jeg sang kjærlighetsvisa for han og mamma,
den skal han få, selv hvor vanskelig det blir,
og jeg tror han vil høre meg, og sette umåtelig pris på det.
Han er min pappa, og da må det bli jeg som skal synge for han!!!!
Jeg vil takke for utrolig hjelp og støtte denne tiden,
en spesiell takk til Eirin som er her å ”passer” på meg om dagen,
og som hadde ryddet og vasket huset vårt, når jeg kom hjem fra møtet i går.
Ha en fin dag.
Klem fra Anja
