mandag, januar 23, 2006
pappan min er borte for alltid...
.jpg)
I dag er jeg ikke noen supermamma,
i dag er jeg bare en fryktelig trist mamma, kone og datter.
En av de viktigste personene i mitt liv, ble revet vekk fra meg på lørdag.
Det er så ufattelig, og så jævlig vondt, totalt ubeskrivelig.
Mamma og pappa har alltid hvert der for meg, i alle opp og ned turer i livet mitt,
så har de stått der som grunnpilarer og hjulpet meg videre, de har aldri latt meg gi opp!!!
Men nå er pappan min borte, borte for alltid!!!
Jeg skal aldri få snakke med han mer, aldri høre stemmen eller latteren hans igjen,
aldri få se han, stryke han over kinnet,
kjenne hånden hans over mitt kinn,
aldri kjenne den sterke hånden hans på skulderen min, eller kjenne hånden hans i min.
Jeg kommer aldri til å få kjenne kinnet hans mot mitt mer,
aldri få fortelle han hvor utrolig mye han betyr for meg, og hvor høyt jeg elsker han.
Hjertet mitt er knust, jeg er helt tom inni meg,
jeg skulle ønske jeg kunne ta en kniv, kjøre den inn i brystkassa og vri rundt,
da hadde kanskje denne grusomme smerten blitt svakere, og jeg kunne ha pustet vanlig igjen.
Jeg er så uendelig tom, alt som er igjen er bare smerte og tårer,
det virker som om tårene aldri tar slutt,
når jeg tror at det ikke er flere igjen, så renner de allikevel nedover kinnene mine.
Det er så rart at livet går videre rundt meg,
for meg så stoppet verden opp på lørdag,
men jeg vet at vi må komme oss gjennom dette,
og vi kommer nok til å klare det,
men akkurat nå, så ser jeg bare ikke hvordan og hvorfor livet skal gå videre.
Alt er grusomt, jævlig, uendelig tomt og jævlig urettferdig!!!
Hvorfor måtte pappan min dø???
Han skulle jo bli bedre nå, alt så lysere ut,
han gledet seg til å komme seg på bena igjen,
og han så virkelig frem til at han og mamma kunne reise til syden,
kose seg sammen, komme seg på bena både fysisk og psykisk, og nyte livet igjen.
Men sånn ble det ikke, isteden så må vi leve videre, uten den kjære pappan, bestefaren og mannen vår,
livet er faen meg ikke rettferdig i det hele tatt,
alt vi sitter igjen med er mange spørsmål, som vi ikke finner svarene på!!!
Ønsker dere andre der ute en fin uke, og jeg håper at smerten vil bli mindre etter hvert!!!
Klem fra en datter i dyp sorg.
Comments:
<< Home
Sorgen er gledens venn. Prisen for å elske er høy.
En fin fyr, og en god pappa og bestefar er borte.
Smerten får vi ikke gjort noe med. Det vil ta lang tid før vondten blir borte, kanskje aldri.
Livet er rått, brutalt og kommer uten bruksanvisning, garanti eller returrett.
Men håpet har vi. Og vissheten om at vi kommer faktisk til å smile igjen- en gang. Plutselig har du glemt deg bort og sitter og gapskratter. Helt uten dårlig samvittighet. En gang.
I mellomtiden har dere hverandre. Og oss andre. Som veldig gjerne skulle ha trykket på den magiske knappen som gjorde at alt leit ble bra igjen.
Legg inn en kommentar
En fin fyr, og en god pappa og bestefar er borte.
Smerten får vi ikke gjort noe med. Det vil ta lang tid før vondten blir borte, kanskje aldri.
Livet er rått, brutalt og kommer uten bruksanvisning, garanti eller returrett.
Men håpet har vi. Og vissheten om at vi kommer faktisk til å smile igjen- en gang. Plutselig har du glemt deg bort og sitter og gapskratter. Helt uten dårlig samvittighet. En gang.
I mellomtiden har dere hverandre. Og oss andre. Som veldig gjerne skulle ha trykket på den magiske knappen som gjorde at alt leit ble bra igjen.
# posted by 
: 10:58 a.m.
: 10:58 a.m. << Home
